Sosiale mediers makt og bruk

 

 

Bilderesultat for sosiale medier

Bilde er hentet fra: Sorentio

Sosiale medier har blitt en viktig plattform i samfunnets endring fra et industrisamfunn til et digital nettsamfunn. Vi bruker det i flere sammenhenger og det opptar store deler av hverdagen vår, men hva innebærer og bidrar det egentlig til? 

Vi har i den forbindelse fått en oppgave av vår foreleser Cecilie Staude om nettopp dette. Jeg skal derfor innledningsvis definere sosiale medier og se på medieutviklingen, videre analysere hvorfor mennesker bruker sosiale medier og avslutningsvis drøfte om sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati.

Medieutviklingen

Begrepet «sosiale medier» er relativt nytt og ble ikke brukt i norske medier før i 2006. I dag er det mer utbredt og de fleste vet hva det innebærer, men hvorfor er det vanskelig å komme med en klar definisjon? I følge det Store norske leksikon defineres sosial medier slik:

Sosiale medier er nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon og hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv.

Sosiale medier har bidratt til at det industrielle hierarkiet har gått over til en digital nettverksmodell hvor forbrukere i større grad søker og bruker det de vil. Dette har bidratt til endringer i hvordan kommunikasjon foregår, der det tidligere bygget på en avsenderbasert modell hvor redaktøren «pushet» ut informasjon til leserne, hvor det i dag bygges på en mottakerstyrt «pull-modell» hvor informasjonen trekkes ut og gjøres tilgjengelig gjennom flere plattformer for allmenheten (Krokan 2015, 163).

Flere av disse plattformene finner vi blant annet på sosiale medier med stor pågang fra smarttelefoner. Tall fra Norsk Mediebarometer viser at 85% av befolkningen har en, og det forventes å øke. Vi søker etter enklere, billigere og raskere inntektskilder for informasjon og hvorfor da ikke velge det?

Ved at 84% av oss er tilkoblet internett hver eneste dag har dette bidratt til blant annen en nedgang av papiraviser fordi de fleste nyhetene gjøres tilgjengelig via nettaviser helt gratis. I tillegg lanserte Facebook en forholdsvis ny tjeneste, Instant Articles, som utfordrer mediehusenes webtjenester og nettaviser ytterligere!

Vi kan se en medieutvikling som stadig er i endring og som skjer raskt. TV har hatt en tilbakegang fordi flere bruker internett istedenfor, men holder fortsatt stand. Radio og bøker har ikke hatt noen markante endringer, men man kan antyde det vil endre seg etterhvert.

Som en helhet mener jeg de mer «tradisjonelle» mediene mister standpunkt og sin viktighet. Det er i grunn forståelig, når dette er kostnadsreduserende og bidrar til å kutte mellomledd i forsyningskjeder. Jeg husker jeg selv jobbet som avisbud i 2013 og hvilke tid og kostnader dette innebar. På en annen side kan en digitalisering bidra til å miste en mer sosial tilværelse for samfunnet. Jeg mener, det er absolutt ikke det samme å lese avisen på verandaen en sommermorgen med kaffen i hånden kontra å lese den digitalt på ipaden. Digitalisering forenkler mye, men bidrar også til at visse følelser og hendelser i større grad mister sin sjarm fordi de blir digitalisert.

Hva bruker vi sosiale medier til?

Vi bruker i dag store deler av dagen vår til sosiale medier. Hvor vi tidligere kommuniserte mer i en fysisk tilværelse gjøres dette mer og mer gjennom ulike plattformer digitalt. I følge Ida Aalen bruker vi sosiale medier til informasjon, underholdning, fellesskap og sosial interaksjon, og personlig identitet. Jeg mener dette er en inndeling som representerer hva sosiale medier brukes til fordi hva annet kan vi egentlig bruke det til? I boken Sosial kommunikasjon er det tre teorier på hvordan vi bruker sosiale medier, der personer deles inn etter:

  • Kikkere: 6 av 10 er passive observatører
  • Delere: 3 av 10 deltar aktivt gjennom kommentarer, delinger og likes
  • Skapere: 1 av 10 har en bevisst plan på hvordan man skal bruke sosiale medier

Disse inndelingene viser at sosiale medier har ulike bruksområder og at alle ikke bruker det helt likt. Hva og hvordan man bruker sosiale medier til kan man se henger sammen fordi brukerne fordeles på de ulike bruksområdene. Jeg selv er mer en «kikker», selv om jeg noen ganger kan gå over som «deler» hvis det er noen temaer som interesserer meg. Jeg tror ingen kan kategoriserer som å kun være en av delene, men at dette variere ut i fra hvilke kanaler, interesser og temaer vi har med å gjøre.

Bidrar sosiale medier til maktdeling og demokrati?

Min kloke bestemor sa en gang til meg: ”Ord er det sterkeste som finnes her på jorden! De er sterkere enn verdens sterkeste mann!”. Ikke forsto jeg som 10 åring hva hun mente, men i dag gjør jeg det.  Hun hadde rett. For mange år siden var det å kunne skrive og lese kun forbeholdt de som hadde midler til å få en utdannelse. Dette var som oftest de rike, adelsmenn, teologer, leger og handelsmenn. De kunne ytre seg gjennom aviser, i rettssaler og i kirkene, mens «mannen på gata» ikke hadde den samme muligheten.

Dette har heldigvis endret seg. I dag har Norge, sammen med de aller fleste andre land, innført demokrati med ytringsfrihet. Vi kan si og mene noe uten noen kraftige konsekvenser og sosiale medier har gjort «mannen på gata» enda sterkere. Flere har fått en stemme i dagens samfunn og ytringer behøver ikke komme fra noen med makt. Makten deles, der noen mister makt til mange. 

På en annen side, har Ida Aalen teorier om hva sosiale medier kan føre til i dagens samfunn. Den første er at de rike blir rikere. Dette vil si at anerkjente og personer med en høyere status får mer sosial kapital ved bruken av nett fordi de har enklere for å bli kjente med andre mennesker. Jeg tror dette kan skje fordi vi liker å følge med på kjendiser og andre kjente personers liv for å slippe unna vår egen hverdag. Dette kan gjøre at vi ubevisst følger og gjør som de kjente menneskene gjør fordi de har en form for innflytelse på oss.

I motsetning er det at de fattige blir rikere. Personer som er mer tilbaketrukket og sjenerte for å ytre seg kan tørre dette gjennom nett fordi de får mer kontroll. Sosiale medier gir flere en egen stemme og hvem som helst kan si og mene noe. Sosiale medier har gjort at du ikke må være kjent eller ha en sterk posisjon for å bli hørt.

Jeg tror sosiale medier bidrar til maktfordeling og demokrati for det gir flere en stemme i samfunnet og vi kan fritt ytre oss selv i større grad. Vi får tilgang på flere meninger ved at det er en større delaktighet i ulike temaer i samfunnet og næringslivet.

 

Kilder:

Ida Aalen – En kort bok om sosiale medier (2013)

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen – Sosial Kommunikasjon (2013)

Arne Krokan – Det friksjonsfrie samfunn (2015)

https://snl.no/sosiale_medier

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/ikt/388

http://medienorge.uib.no/files/publikasjoner/Mediearet-2013-2014-WEB.pdf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *